Uncategorized

Stilhistorie

Hvordan man bodde og tenkte på arkitektur mange tusen år tilbake i tid.

Den bysantiske stilen bredde seg fra ca. 300 – 1500 e.kr. Samfunnet var preget av kristningen av Europa. Den romerske keiser tok på 300-tallet et valg om å flytte hovedstaden i imperiet til Bysants og kalte byen Konstantinopel, som vi idag kjenner som Istanbul. Den ortodokse kirken var i stor vekst, kristendommen ble av samme keiser gjort til Romerikets offisielle religion. Tiden var samt preget av stor respekt for religion også preget av stor respekt for hierarki.

Arkitekturen er både romersk og gresk inspirert, der gamle elementer blir brukt på ny, som gjenbruk. Innsiden hadde på denne tiden mer å bety enn utsiden på en bygning. Typisk for tiden er også apsis (halv-formede utbygg, se bildet under) Bilderesultat for apsis bysantinsk stilperiode

Rike familier hadde gjerne gulv av marmor og mosaikk-vegger mens den fattigere delen av befolkningen hadde hus av murstein og tre, og tok nytte av gjenbruk, der arv og egne kunnskaper måtte stå til.

Farger som gull, oransje går igjen i perioden, men også blå og grønn. Klærne brukt i perioden utvikler seg fra toga til kappe av grovt ulltøy, også fra å ville Sjule kvinners former til å ville vise mer former.

Kunst, og kunstnere er enda ikke blitt kjent ettersom vi vet, men samfunnet var urolig religiøst preget og dermed er det å se at krikene har vært en sentral del av kunsten og prioriteringene.

Romansk stilperiode 1000- 12000 e.kr.

Romansk stil dukker først opp i Sør-Frankrike og Nord-italia. Den bygger og videreutvikler den klassiske romerske stilen. Den romanske stilen har karakteristiske trekk som massive murvegger med få og små åpninger, sparsom bruk av dekor og runde buer. I Norge er de fleste bygninger i romansk stil som står i dag kirkelige, noen av de eldste trebygningene vi har bevart har romanske typiske trekk.

Kirkene er som nevnt i stort fokus og preget blant annet steinkirkene spesielt i Skandinavia og fikk stor innflytelse på stavkirkene. Et godt eksempel er Katedralkriken i Lund hvor romersk stil først ble introdusert til Norge. Den romanske stilen kan ha en stor betydning for ekspansjon når det kommer til pilegrimsreiser. Flere og flere dro på vandring, noe som førte til at lokalbefolkning ofte kunne bli forstyrret under de daglige gudstjenestene. Pilgrimene var en viktig inntektstkilde, derfor prøvde arkitektene på å utforme en grunnplan med en sammenhengende gang, slik de besøkende kunne gå ubemerket. Dette kan også kanskje være en grunn til at den romanske stilen fikk en stor betydning for ulike byggeteknikker.

Tekstiler som vadmel, et grovt vevd stoff og ull er mest vanlig for perioden. når det gjaldt klær gikk mennene ikledd kjortler og også når de arbeidet. folk flest brukte også en slags hette som gikk nedover skuldrene for å holde varmen.

Romansk stil Har navn etter romerske forbilder, spesielt basilikaen. Denne bygningstypen var opprinnelig et romersk rettslokale, senere benyttet som kirker etter kristningen av Europa. Tykke, massive murer i hugget stein eller tegl går igjen. Også motiver fra dommedag, hoder med grimaser og dyrefigurer som dekor på kapiteler og friser er et fortellende bildespråk i både vindusmalerier og apismosaikk, også sett på la Sagrada de familia, Barcelona. Ikke naturalistisk, men i symbolsk gjengivelse.

I hovdesak ble møbler laget for geistligheten og aristokratiet. Fattige klarte seg med med for eksempel et leie av halm på gulvet å sove på. Kirkemøbler var dekorert med utskjæringer eller malerier. Stolryggene kunne avspeile kirkefasaden med sine to tårn.

Når det gjaldt kunst i romansk stilperiode var kirken i en viss grad avhengig av maleri og skulptur for å formidle. Dette for å formidle det kristne budskapet, som var i fokus på denne tiden. Symmetrisk komposisjon sto sterkt. de lot seg på tiden ikke styre av naturen i farger. Ofte formidling med kjernen i fokus, for eksempel Jesus og engler som så over folket.

Den romanske stilen oppsto også når det fremdeles var svært få som kunne lese og skrive, derfor var kirkene i en viss grad avhengige av maleri og skulpturer for å kommunisere. Opp gjennom den romanske perioden vokste kirkens makt og dermed vokste kirkens velstand og politiske innflytelser. Dette gjorde videre en stor innflytelse for den kommende perioden, gotikken.

Relatert bilde

Gotikken 1150-1400 e.kr.

Gotikken oppstod i Frankrike på 1100-tallet. arkitekturen var i likhet med den romanske stilen i stor grad preget av kirkebygninger. Spessielt med gotikken er dramatiske spisse tårn og strebe-buer, også er også gotikken kjent for store glassmalerier som viser bilder fra kristendommen. blant annet Kampen kirke er inspirert av gotikken.

verdenssamfunnet var på denne tiden preget av føydalisme. Folket leide seg en jordflekk som de sådde og høstet fra. Svartedauen var også sentral på denne tiden og sykdom drepte store deler av befolkningen.

religion sto fortsatt sterkt. særlig Elisabeth og jomfru Maria ble satt pris på i kunsten.

Dekor ble også mer og mer viktig i gotikken, naturalisme, utsmykkinger med dyr og natur også ulikhet med senere romansk stil.

folk hadde i gotikken tunge store møbler i husene sine. gjerne hadde de en stol ved senga, dette er begrunnet med at siden så stor del av befolkningen. var preget av sykdom og var sengeliggende, satt det stadig folk ved sengekanten for å besøke den syke.

Man har også sett at menneskene på denne tiden hadde benker inntil veggene, men etter en stund ble det normalt å sette benkene opp langs veggen og de ble hyller. Og etterhvert også skaper.

Folk gikk kledd fottøy som ble kalt, snabel-sko. Snabel-sko hadde en lang tå som sto for status, jo lengre tå, jo mer status. Kvinnene gikk gjerne med parykk og de gikk med parykkene i lange perioder uten å vaske dem. Stram overdeler var også en trend blant kvinner, formene skulle fremheves.

Renessansen 1300-1500 e.kr

Svartedauen var også her en faktor som preget samfunnet i stor grad. Boktrykkerkunsten ble oppfunnet i siste del av 1400-tallet, det var en revolusjon. Renessansen ble som en start på det moderne, en slags bryting med det gamle. Betydningsfulle personer i denne perioden var Leonardo da Vinci og Miccelangelo, Galileo Galilei og Columbus.

Ordet renessanse betyr gjenoppdage.

Maria, Jomfru Maria regjerte ikke lengre kunsten og bildene, det ble nå en tid for portrett bilder, nye utrykk som “Mona lisa” der mystikken skulle ha sin plass.

Tidsepoken hadde tydelige forskjeller mellom kvinner og menn. mennene ikledd hatter med fjær og kvinnekroppen skulle være slank med høyt liv, mengden stoff på klær gjenspeilet rikdom, jo mer stoff jo rikere. broderte hansker var også et status-tegn, samt med vifter og parykker.

Farger som går igjen i perioden er oransje og blå, komplimentære farger som fremhever hverandre.

Det var også en tid for urbanisering, der store deler av befolkningen på landet flyttet inn mot byene.

Filippo Brunelleschi

Han ble født i 1377, og døde i 1446. Han er fra Firenze. Han var en mann verdt å merke seg, man kan kalle han en “alt mulig mann” gullsmed, skulptør, men mest kjent er han for sin karriere som arkitekt. han ble en slags motpol til renessansen, han satt igang en ny måte å tenke på. Han er nok mest kjent for å utføre kuppelen på kirken i Santa Maria Del Fiore. Han ble vinner av en konkurranse som han selv startet, som gikk ut på å få et egg til å stå, etter alle de andre arkitektene ga opp, skal han ha knust egget i den ene enden å ha satt det opp. Arkitektene sa da at det er noe de også kunne gjort, Brunelleschi svare dem “ja, men dere gjorde det ikke”. Filippo Brunelleschi er idag en stor inspirasjon.

Bilderesultat for filippo brunelleschi

 

Barokk 1600-1700

perioden er kjent for sine store voldsomme utsmykninger, både utenpå og inni hus var preget av dette, også folks klær hadde store utringninger og/eller store krager. det skulle være voldsomt. Rosemalingen kom som resultat av rokokkotiden i Norge.

Bilderesultat for barokk

 

Rokokko 1750-1790

fargenyansene er i rokokko- perioden forskjellig fra barokk-perioden. Man har beholdt “krusedull”-detaljer men bruken er i mindre grad enn før. Stilen består av store utregninger, sterke farger som gull, og rød og roligere farger som dus rosa, hvit og dus grønn.

For å sammenlikne stilene som kan minne om hverandre er barokk mye Tyngre, mer Maskulint og mer Alvorlig, mens Rokokko-perioden har en Lettere og mer Femenin stil.

Relatert bilde

Empire 1800-1820

Dette er en periode som var mer minimalistisk, nå gjaldt det å roe ned, stamme inn og holde seg til det naturlig tog praktiske. Dette var noe for alle og enhver, kanskje roet man ned på det store og elegante grunnet av økonomi. Nå har middelklassen råd, og de er med i utviklingen av stilperioden. Det å ikke ha så mye ble viktig, holde stilen enkel og ukomplisert, rette linjer og funksjon preget stilen og det er sagt at hver stol som sto fremme var en “hyllest til gud”. Perioden er også preget av at man skulle hjelpe hverandre og at ting skulle gjøres med flid.

Shaker var en bevegelse, en protestantisk religiøs sekt, der interiøret for meg forbindes med stoler som henger på veggene, rette linjer, og ikke mist funksjon fremfor alt.

Relatert bilde

 

 

Relatert bilde

 

 

Jugendstil/ Art Noveau 1895-190

En internasjonal kunst-bevegelse og stil som oppstod som en reaksjon på industrialismens fabrikk-produserte stilkopier. Stilen hentet sin inspirasjon fra naturen, jugendstil var inspirert av former og struktur, spesielt kurvede former fra blomster og planter. Perioden er også preget av stilmessig helhet og kjølige farger, samt organiske former.

Tassel House stairway.JPG

Bilderesultat for art nouveau

 

Art Deco 1920-1930

Art Deco stammer fra jugendstil, ordet art deco kommer fra ordet “art déciratif” som betyr “dekorativ kunst”. Art deco ble den første internasjonale stilen, en arkitektur, kunst og formgivnings-stil. art deco skiller seg fra jugendstilen ved at den foretrekker det symmetriske Froan det asymetriske, det rette foran det bølgende og det geometriske foran det organiske. rundinger, polygoner, rektangler, kvadrater, sikksakk og solskinns- mønstre er typiske for art deco stilen.

Moderne materialer ble også eksperimentert med på nye måter i denne perioden, som aluminium, krom, plast og lakk.

Under sine glansdager representerer art deco luksus, glamour, sosiale og tekniske fremskritt. Stilen fremmet det individuelle, dekorative og eksklusive. Stilen var mindre fremmet i Norge enn i f.eks USA, da stilen nådde USA, i slutten av 1920-årene.

Bilderesultat for art deco lampe

Relatert bildeBilderesultat for art deco møbelBilderesultat for art deco møbel

Funksjonalisme/ Modernisme 1920- 1940

Første verdenskrig satte et stort punktum for et gammeldags samfunn i arkitektenes verden, nå skulle arkitektene starte helt på nytt med et formspråk som ikke var oppkok av fortiden. Funksjonalismen utelukker det overflødige, stilperioden er preget av rene former og arkitekturen skulle nå være “for folket”. En tid for industigllisering og masseproduksjon, med fokus på høy kvalitet for alle, bedre boliger og rimeligere hverdags-varer.

Begrepet funksjonalisme brukes om denne moderne retning innenfor arkitektur i Skandinavia. ellers i Europa kallte man det modernisme. Funksjonalismen slo igjennom i Norge med “Stockholm-utstillingen” i 1930. Stilen ble populært også kalt funkis.

Funksjonalismens mest kjente arkitekt er sveitsiske Le Corbusier. Han mente at menneskenes dårlige boliger var grunnen til krig og sykdom. Gjennom arkitekturen ville han skape en ny og bedre livsholdning. “De elementære gledene” skulle frem: sol, luft og grønne trær skulle inn i husene ved hjelp av plassering og større vindusflater. Nye konstruksjons-metoder og materialer som stål og armert betong gjorde det mulig å bygge i høyden, og det ble mer plass til natur mellom husene.

På denne tiden bodde folk trangt og mørkt i bygårder, tuberkulose var en frykt, og det eneste som kunne gjøre dem bedre var frisk luft, lys og god hygiene.

Den nye blokkbebyggelsen skulle ifølge Corbusier legges i åpent landskap med god avstand mellom blokkene slik at leilighetene fikk lys og sol fra begge sider så store deler av døgnet som mulig. Vindusflater skulle slippe inn naturen og lyset, i pakt med tidens renslighet og sunnhetsidealer. Mange bygårder fortsatt hadde do utenfor leiligheten, nå skulle blokkene ha moderne bad, kjøleskap og fellesvaskeri, som skulle gjøre at vi ble preget av mindre sykdom.

“Høyhus gir oss himmelen og landskapet tilbake” – Le Corbusier

Form og funksjon er stilens byggfundament. Ingen utenpåklistret pynt og finhet skulle fremmes, rene linjer, at boligen var lett og rengjøre og at boligen var funksjonell var fokus. Husene skulle formes utifra behov, innenfra og ut. utsiden ville gi utrykk for boligens funksjon. Man sa også at en funksjonell form vil i seg selv alltid være vakker. Dette er en stil som idag er sentral i arkitekturen, en stil som har satt sine tydelige spor for fremtiden.

Eneboligene fra tidligere så ut som ornamenterte sveitser- og dragehus med høye tak, men ble nå enkle med flate tak. På denne måten slapp man skråvegger i annen etasje, skråvegger ville være lite praktisk, og funksjonelt. De store vinduene skulle være uten sprosser og de ble plassert usymmetrisk. Overraskelser som runde balkonger og sirkelformede vinduer skilte seg ut på de ellers rette fasadene, for modernismen var glad i rette linjer men også geometriske former. Eneboligens takhøyde ble senket og listverket forminsket, samt med at kjøkkenet ble mer kompakt, kjøkkenet var ikke lengre det varme midtpunkt av boligen, men et smalt rom med alt av utstyr innen rekkevidde. kjøkkenet skulle være en effektiv arbeidsplass for husmor, mer som et laboratorium. Rommene var uten gardiner, uten nipps i vinduskarmer, preget av lyse farger og ro.

“huset er en maskin å bo i” – Le Corbusier

Vanlige farger på småhusene/eneboligene utenpå kunne være en ren rødfarge, men ofte det vi kaller sure farger, som gul-brun og grå-grønn. Hus som hadde to etasjer ble ofte delt i to farger horisontalt, f.eks gul oker i første etasje og engelsk rød i annen etasje, fargene på vinduer og dører ble da brukt omvendt på de to etasjene. Vanlig var det også å ha første etasje i hvit mur, med en ganske stor veranda, og panelt annen etasje i en kraftig farge.

Innendørs derimot, var “moten” natur-hvitt (eks: 0020-Y20R/ 2020-Y20R) og sort, med rent blåfarge, en eple-grønn lignende og gul som kontrastfarger. Ubehandlet kryssfiner var meget populært i både taket og på veggene. Gulvet var gjerne mørke brunt (eks: 7020-Y50R/ sterke grønne eks: 4030-G30Y)tempcolorimg-357

Relatert bilde

Bilderesultat for 0020-Y20R

Bilderesultat for 2020-Y20R

Bilderesultat for le corbusier

 

 

Relatert bilde

Surrealismen 1920 – fortsatt idag dannes surrealistiske bevegelser rundt omkring i verden.

Surrealismen influerte både bildekunsten og litteraturen. Surrealistene var kritiske til slik samfunnet hadde utviklet seg, de forkastet eller gjellende verdier. drømme og fantasien sto på mange måter sterkere enn virkeligheten.

surrealisme betyr nettopp, “utover realiteten”. Inntrykk fra rus og drøm ble brukt som inspirasjonskilde for surrealistene, de ønsket også å fri seg fra egen og samfunnets kontroll og finne en automatisk arbeidsmåte; som å gå i transe før verken ble laget. De klarte ved å fjerne seg fra menneskelig logikk å finne nye visuelle og verbale motiver hvor objekter som egentlig ikke hører sammen ble satt sammen til en ny, poetisk og magisk virkelighet.

Perioden er preget av å gi deg en underlig følelse, det er noe som ikke stemmer, det er som sett i en drøm. en forvrengning av virkeligheten. Solitude, 2017

I have the exact spot for thissurreal home decor

 

 

 

 

 

 

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Skip to toolbar