Stilhistorie

Gresk stilhistorie

  • Det er særlig to ting ettertiden har arvet av den greske stilhistorien. Det er de forskjellige doriske søylene som bar hus og bygninger. Ta for eksempel Akropolis i Athen. Søylene deles inn doriske, joniske og korintiske søyler. Det andre er den antikke skulpturkunsten som viser menneskekroppen i naturtro og dynamisk utførelse.
  • Keramikk, spesielt vaser, synes å være godt bevart fra den `geometriske` perioden. Det var kanskje mindre materielle ressurser på denne tiden, og man malte først mere geometriske motiver på vasene. Derav navnet `geometrisk`. Etterhvert som man beveger seg over til den `arkaiske` perioden fremstilles det oftere mennesker og dyr på vaskene. Gjerne i silhuett eller abstrahert form. Den største vaseproduksjonen ble gjort i Korinth, som eksporterte keramikk til hele den greske verden.
  • Terrakottastatuetter.
  • Metallstatuetter – hovedsakelig av dyr. Begynnelsen på utviklingen av den greske `bronskekulturen`.
  • Gresk interiør: ikke etterlatt seg spesielt store spor, men de greske snekkerne arbeidet med mye tre.
  • Gresk tekstil: veving og spinning. Både kvinner og menn gikk i kapper. På bena hadde de ofte sandaler i lær.
  • Greske mynter
  • Veggmalerier

Gotisk stilhistorie  (1150 – 1400)

  • Betegnelsen `gotisk` stammer fra den italienske renessansen. Italienerne betraktet denne byggestilen som så grotesk, at den bare kunne tilegnes goterne, som plyndret Roma på 400 – tallet. Etter hvert har ordet mistet sin nedsettende betydning, og går nå inn i stilhistorien først og fremst som en betegnelse på en kirkearkitektur som oppstod i Frankrike. Mange bruker årstallet 1144 som starten på denne perioden, pga. Innsettelsen av St. Denis kirken. Denne kirken ligger i en forstad nord for Paris.
  • Store dramatiske bygninger.
  • Blyglasshåndtverk – det ble primært brukt dype blå og røde glass , men fra omkring 1250 ble dette videreutviklet til mer omfattende fargebruk.
  • Det guddommelige lyset. Ornamikk.
  • Menneskeliggjøring i det religiøse materiale.
  • Reims katedralen, eller Notre Dame.
  • Trondenes kirke, Harstad.
  • I gotikken benytter man ofte tre i stedet for stein som selvstendig byggemateriale. Se for eksempel taket i Westminster Hall.
  • Gotisk treutskjæring med ble utført med en balanse og struktur vi sjelden har sett maken til siden.
  • Gotisk skriftstil har imidlertid blitt hengende igjen helt til vår tid. Opprinnelig kaldt munkeskrift, siden det var munkene som sto for bokproduksjonen for hånd.
  • Dyktige smeder – alt som skulle formes av metall og edlere metall, det være seg rustninger, økser, jordbruksredskaper og kjøkkenutstyr skulle utføres av dyktige smeder.
  • Hva preget verdenssamfunnet på denne tiden?: store klasseskiller. Jordbruk. Fattigdom.
  • Folk er fortsatt opptatt av religion. Kan tenkes at man brukte tid på å arbeide.
  • Kunstnerne var opptatt av dekor etc.
  • Giotto di Bondone.

Bysantinsk stilhistorie

  • Den bysantinske stilperioden er knyttet til det faktum at Romerriket på 300-tallet ble delt i to, det vestromerske rike med Roma som hovedstad og det østromerske rike med Bysants som hovedstad.
  • I det bysantinske riket vokser den ortodokse kirke opp. Folk var svært religiøse.
  • Kunstnerisk først og fremst kjent gjennom fantastiske mosaikkarbeid, plassert i kirker.
  • Hagia Sofia, Istanbul. Kristus Pantocrator. 
  • Ikoner (dyrkning av helgener for personlig frelse).
  • Gull og mettede farger
  • Terninger av glass, farget, eller fylt med gull eller bladsølv, marmor og ekte edelstener ble presset inn en og en i kalkpussen på kirkehvelvingen. Hver og en plassert slik at de reflekterte lyset.
  • gull, sølv, rav, elfenben og edelstener er typisk bysantinsk materiale.
  • Bysantinsk relieff – SKULPTURARBEID.
  • Bysantinsk drakt: toga. Inspirert av den romerske klesstilen. Klær skulle beskytte kroppen. For kvinnens del skulle klærne skjule formene.
  • Bysantinsk arkitektur: romersk og gresk arkitektur, gjenbruk. Funksjon over form. Interiør over eksteriør. Kupler, Apsis.
  • Kjenner vi til en kunstner fra denne tiden?: nei. Han oppstår ikke før i renessansen. Kunst og arkitektur gjenspeiler det religiøse.

Romansk stilhistorie

  • betegnelsen `romansk` oppstod først på 1800 – tallet og brukes for å beskrive den førgotiske bygningskunsten på 1000 – og 1100 – tallet. 
  • De ustabile politiske og økonomiske forholdene i Vest-Europa førte til karrige kår for kunsten. Grunnlaget for rikdom i middelalderens føydalsystem var jord, og kirken ble en stor føydal jordeier.
  • Massive murvegger. Små åpninger. Sparsommelig på dekor. Lange ganger.
  • Byggteknikker blir annerledes.
  • Kirken blir på mange måter kunstens beskytter.
  • Helgenskrin (mange mente disse inneholdt hellige relikvier som hadde helbredende kraft. Offer fra de troende ved helgenskrinene var en viktig inntektskilde for kirken. Dette gjorde det mulig å restaurere gamle kirker, eller bygge nye. Utsmykket med malerier, draperier, vakre altere etc.
  • Baldisholteppet – et billedteppe fra romansk periode. De flate rundbuene er typiske romanske trekk. Få, men sterke farger er også typiske romanske trekk. Palmettbord.
  • Romanske kirker: basilika, martyria
  • Stavkirker er romansk kirkebygg. De representerer den mest avanserte typen trekonstruksjoner dom var utbredt i Nord – Europa i middelalderen.
  • Urnes stavkirke i Luster i sogn (ca. 1130).
  • Den romanske stilarten kalles også rundbuestil.
  • Bruken av smykker øker mot slutten av den romanske stilperioden. Prestige, skjønnhet, beskyttelse.
  • Romanske møbler: i hovedsak laget for geistligheten og aristokratiet.
  • Buer og kurver er det dominerende  design. Utskjæringer av dyre – og plantefigurer.
  • Romansk stilperiode og vikingtid faller sammen. Møbler i Norden: stoler og kister.
  • Kunsten er religiøst preget.
  • De går kledd i grovt tøy og ull. Høye strømper. Lange kapper og skaut.
  • Jordfarger synes både i klesstil og arkitektur. Farger er som oftest forbeholdt de rike.
  • I denne perioden var man veldig opptatt av religion.
  • Tydelige samfunnsgrupper, hierarki.
  • Når pengene i kisten klinger, sjelen til skjærsild springer. Penger gir frelse.

Renssesanse stilhistorie

  • Viktig å huske at svartedauden hadde satt sine spor.
  • gjenfødelse. Antikkens idealer skulle gjenoppstå.
  • Renessansen må omtegnes  som så mye mer enn bare en stilepoke med fantastisk kunst og håndverk. Den innleder et helt nytt syn på menneskets rett til å utfolde seg. Mens man i middelalderen satte gud i sentrum, var det i renessansen mennesket som var i fokus.
  • Renessansearkitekturen har sitt opphav i Firenze i Italia. Den oppstod som et resultat av en kapitalistisk økonomi. Bankvesenet sørget for at det ble innført en pengehusholdning der store summer penger havnet i verdslige hender.
  • arkitektur: orden og symmetri. Søyler og border. Fra tradisjonelt landbruk til urbaniseringsprosesser.
  • møblement: ofte kunstferdig utskåret. Skap blir vanlig møbel.
  • Erobringstokter fører verden nærmere hverandre. Storhandel.
  • arkitektur: orden og symmetri. Søyler og border.
  • Skille mellom håndverkeren og kunstneren. Den førstnevnte styrt av overordnede. Kunsteren hadde frie tøyler til motiv og pris.
  • Formålet med kunsten var finne tilbake til den ekte og naturlige antikke kunsten.
  • Michelangelo – studie av menneskekroppen.
  • Da Vinci
  • Det Sikstinske kapell
  • Likevekt og harmoni.
  • Perspektiv. Lys og skygge.
  • Motivene skulle være så virkelighetstro som mulig.
  • litteratur: politiske og filosofiske temaer. essay? Montaigne?
  • klesdrakter: fløyel, brokader, silke, korsetter. Menn skulle fremheve skrittet, mens kvinner skulle fremheve bysten.
  • Renessansen introduserer til bruk a sterkere farger. Mye rødt, gult og blått.
  • Raffaello Santi – mest som hovedarkitekt for St. Peters kirken. 

Filippo Brunelleschi  (1377 – 1446).

  • Ungrenessansen.
  • Arkitekt, kunstner, matematiker, ingeniør.
  • Utvikler seg etterhvert som selvlært arkitekt.
  • Sentralperspektiv
  • Santa Maria del Fiore.

Barokk 1600 – 1700

  • Barokken oppstod i Italia på 1600 – tallet. Kjennetegn fra kunst i barokken er alvorlig og mørkt. Skildrer ofte himmel og helvete. Solkongen, eller Ludvig den 14 er et symbol på barokken. Hans slott i Versailles er et godt eksempel på hvordan barokk ser ut. Bygninger, kunst og interiør ble laget for å imponere og sjokkere.
  • Det blir lagt vekt på detaljer.
  • St. Peters plassen i Roma.
  • Opptatt av kontraster mellom lys og skygge.
  • Trangen til overdådig utsmykning er en kjent stilart i barokken.

Rokokko (1750 til ca 1790)

  • En reaksjon på den storslåtte, symmetriske og strenge barokken.
  • En stilepoke som fremstår som mer leken og lett. Her skulle det pyntes, og det skulle pyntes mye.
  • Romantiske. Mye c – og s former.
  • Blomster, gull, hvitt, blonder og pasteller. Høye parykker, trange korsetter og korte bukser.
  • Mens barokken er dramatisk og seriøs er rokokko noe roligere og ikke så kontrastfylt. Rokokko er lettere og mer lekent.  Speilsalen i Versailles er et godt eksempel på rokokko stil. Da brukte man speil i større grad for å maksimalisere. Mens palasset i seg selv er typisk barokk stil.
  • I senere tid har rokokko kanskje blitt ansett som en litt fjollete og overpyntet stil. Mye fest og moro. Parykkene var satt opp av sukker og smør. Sminken i damenes ansikt kunne være opptil en cm tykk og de brukte rottepels som øyenbryn.

Empire – 1800

  • Empirestil eller keiserstil som det ofte kalles, er betegnelsen på en stil som ble utviklet på omkring 1800 – tallet under Napoleons keiserdømme.
  • Stilen varer i Frankrike fra 1800 – 1820, og i Norge 1810 – 1840.
  • Antikkens idealer er forbilde.
  • Jaques Louis David – Madame Récamier (fra ca 1800) viser datidens mote i klesdrakt og frisyre. Møblement bronse – kandelaber. Tydelig romerskinspirert.
  • Har sitt høydepunkt under Napoleons herredømme.
  • Antikken hadde aldri før blitt etterlignet så vitenskapelig grundig og konsekvent. Damene gikk i antikke drakter med høy livlinje, byggverker ble reist etter romerske forbilder.
  • Arc de Triumpe (triumfbuen i Paris på Place Charles de Gaulle i 1806 – 1836 er laget i klassisk empirestil). Inspirert av Titusbuen i Roma.
  • Mahogni og akasie er typisk materialer innen møbelkunst, gjerne smykket med messing – og bronsebeslag.
  • Empirestilens viktigste ornamenter: palmetter, tannsnitt, meanderborder og eggstaver etc.
  • Som følge av Napoleons tog til Egypt, brukte man også visse egyptiske elementer som sfinks.
  • Empirestilens senere fase i Tyskland, den såkalte biedermeierstil.
  • Oslo børs og universitetet i Oslo er eksempler på empirestil i Norge.

Biedermeier 1820 – 1860

  • Tysk og østerriksk betegnelse på den borgerlige, sene empirestilen.
  • Stilbetegnelsen er stort bare knyttet til møbel og interiørkunst.
  • Her benytter man derimot ikke messing og intarsia (dekorasjonsmetode).
  • Streben mot enkelhet og plastisitet (formbarhet) fører med seg at dekoren skjæres ut i selve treet, ikke i flere lag som i intarsia.
  • Typiske former: store s – kurvaturer, s – formede bakstolper på stoler, ballongrygg, ovale salongbord.
  • Møbelplanene er ikke lenger rette, men bølger lett svulmende i to og tre plan (knyttes derfor opp mot nyrokokko).
  • Biedermeier yter et et av de viktigste bidragene i 1800 – tallets stilutvikling  med hensyn til rommets oppfatning. Stolene flyttes bort fra veggen og stilles lett skrå, eller så grupperes de mer intimt rundt det ovale bord.
  • Asymmetri og søken mot det intime gjør at biedermeier representerer det romantiske innen møbel – og interiørkunst.
  • Materialer: mahogni, furu, eik, preget lær.

Jugendstil 1895 – 1905

  • Kjært barn har mange navn. I Frankrike kalles stilperioden art nouveau, i Spania het det modernismo, og i Tyskland het det jugend.
  • Oppstod som en reaksjon på industrialismens fabrikkproduserte kopier.
  • Dekorativ stil. Hver minste detalj skulle danne en stilmessig enhet.
  • Linjerytme som ingen annet periode har utviklet. Asymmetrisk.
  • Organiske former. Blomster.
  • Haugesund er den byen i Norge som har mest jugend stil.
  • Regjeringsbygningen.
  • Albin Müller – tysk designer og arkitekt. Kjent for sitt vakre håndlagde design. Han er spesielt fan av metall. Inspireres av naturlige elementer. Mosaic niche with bench. Russiske kapell, Mathildenhöhe, Darmstadt etc.
  • John Ruskin – beskytter av kunsten.
  • William Morris – `grunnleggeren av art nouveau. Fantastiske tapeter. Stil innen tekst.
  • Håndtverkerlauget – Arts and crafts –  art nouveau – art deco
  • Fikk sitt høydepunkt under verdensutstillingen i Paris i 1925.
  • Art deco society of New York
  • Nora Gulbrandsen – norsk keramiker og designer.

Art deco  1920 – 1930

  • mer fokus på det dekorative enn det funksjonelle. Det skal være eksklusivt og dekorativt. Luksuriøst.
  • Stammer fra art nouveau 
  • `den første ekte internasjonale stilen`.
  • Åpner opp for en friere klesstil, spesielt for kvinner. Korsettet skulle vekk. `Ribbon dress` av Gabrielle (Coco Chanel)  i 1924 er et godt eksempel på dette. `skims the body, rather than constrains it`. Hun fokuserte på at kvinner skulle være komfortable i klærne.
  • Mens andre designere ble nøstet inn i vanskelighetene av WW1, bygde Coco Chanel sitt moteimperium i all stillhet i fantastiske Biarritz, sørvest i Frankrike.
  • Parfymen Chanel nr 5 har blitt et stilikon innen art deco.
  • Chrysler bygningen i New York
  • Art deco district Miami
  • Cartier – art deco smykker
  • Sketch – London

Funksjonalisme –  1920.

  • En stilretning som legger vekt på det konstruktive og utelukker det som er overflødig.
  • Rene former.
  • Arkitektur for `folket`. Enkel innredning.
  • Le Corbusier ( men vanskelig å sette hans arkitektur i en bestemt bås). Ønsket å skape `bo – maskiner`. Effektivitet, velbehag, hygiene, enkle veggflater, lyse lette farger.
  • Ingen dekor, mye glass og store rom.
  • Alt skulle ha en funksjon. Det ble ansett som vakkert fordi det hadde en funksjon. Og var det vakkert, var det fordi det hadde en funksjon.
  • I Norge kom funksjonalismen via Stockholmsutstillingen i 1930?
  • Søyler, fritt plan,
  • Charles Edvard Jeanneret
  • Det gyldne snitt
  • Lyssetting
  • Ludwig Mies van der Rohe – toneangivende for det minimalistiske. Åpne opp innenfor naturen.

Surrealisme

  • den søkte menneskets egen virkelighet i det ubevisste og nyttet inntrykk fra rus etc.
  • Surrealisme betyr utover realiteten
  • de sanneste forutsetninger for å skape kunst lå i underbevisste og instinktive opplevelser, «de vitale og skapende impulser», drømmenes lokkende verden.
  • Påvirket av Sigmund Freud og hans tanker om det underbevisste.
  • Surrealistenes stil kan betraktes som noe enartet.
  • Salvador Dali – kokebok og videre kunst.
  • Vilhelm Bjerke – Petersen
  • Paul Delvaux
  • Wilhelm Freddie
  • Surrealisme i interiør: her er det lite informasjon å hente, men man kan finne inspirasjon i det absurde og bisarre.

Modernisme – 1900

– Modernisme er en betegnelse på en rekke eksperimenterende stilarter innen kunst, arkitektur, litteratur og musikk som har preget og inspirert vestlig kultur siden 1900 – tallet.

I denne perioden oppstår det et stort sosialt engasjement, med tanke på psykisk helse og samfunn. Modernismen som periode fikk sitt store gjennombrudd i Europa etter den første verdenskrigen, og i Norge etter den andre verdenskrigen.

– Kjennetegn i modernismen sett sammen med design og arkitektur: 

  • En fellesnevner er det enkle formspråket med rene flater. 
  • Masseproduksjon.
  • Forskjellige former for stål.
  • Mens man i årtusener hadde et ønske om å formidle et inntrykk av stemning i forbindelse med tradisjon og historie søkte den moderne bevegelsen nyhet, originalitet og teknisk innovasjon.
  • Hans Knoll
  • Kjennetegn i Knoll design:
  • Enkelt
  • Funksjonelt
  • Rene linjer
  • Slanke silhuetter
  • Geometri
  • Elegant
  • ´Less is more`.
  • ´The Barcelona Chair – et ikon innen moderne design. (disse stikkordene sier også mye om modernisme som periode).

Modernisme etter 2. VK

  • Frank Lloyd Wright
  • Charles Eames / Ray Eames
  • Hans Knoll / Florence Knoll
  • Arne Jacobsen
  • Chanel

Postmodernisme   – sent 1900 – tallet

  • Oppstod i forlengelsen av og i reaksjon til modernismen.
  • Mange veier for kunnskap, mange sannheter i et faktum.
  • Avvise tradisjon, til fordel for å `gå der hvor ingen har gått før`, eller å skape former for ingen annen hensikt enn at det er nytt.
  • `Det dansende hus i Praha` – Frank Gehry
  • Umberto Eco er representant for postmoderne litteratur.
  • Postmoderne filmskapere: David Lynch, Quentin Tarantino

Shaker

  • en stor klang innenfor interiør
  • Minimalistisk, rå, naturlig
  • Rette linjer
  • Alt skal ha funksjon
  • Hvert møbel skulle vies til gud. Man skulle omtrent ikke trenge noe annet enn den perfekte håndlagde stolen og Gud.

Fargelære hovedoppgave

Hovedoppgave – Retail Design

Butikkonsept – fiskebutikk med forskjellig sjømat

produkt: sjømat

målgruppe: matglade, opptatt av sunnhet, friskhet

Valg av farger: Blå, oransje, hvit

Fargesymbolikk blå: kaldt, friskt, sunt, naturlig, rent, hygienefargen fremfor alt. psykologisk:  blått senker blodtrykket og roer ned, behjelpelig mot stress.

Fargesymbolikk oransje (komplementær til den blå): varm, livsgledens farge, oppfordrer til fysisk aktivitet og bevegelse. Et symbol på glede og nytelse og oppfordrer kanskje til overdådig pengebruk.

Emballasje: det som sjømaten pakkes inn i. Hvit bunn, med tegning av forskjellig fisk og sjømat trykket på. logo: oransje

Akvarium med levende hummer. Hentet inspirasjon i fargene  i skjellet til hummeren.

Hvorfor har vi valgt blå? – det representerer ro, renhet, hav, hygiene

Hvorfor har vi valgt oransje? – fordi det er en farge som trigger kjøpslysten. Det er en varm kontrast til det blå. Det er en farge som synes godt. I tillegg til at det gir en god følelse.

Hvorfor har vi valgt hvit? Det er delikat i forhold til innpakningen av sjømaten. Renhet. Hvit er den komplette energien fra lyset.

Likheter i fargene våre: blåtonene er like i kulørthet.

De tre første fargene er sorthetslike.  

NCS  oransje S 0570 – Y60R

NCS blå S 0510 – R90B

NCS blå S 0520 – R90B NCS S 0502 – Y50R