ArchiCAD – Rendering


Rendering er den prosessen datamaskinen utfører for å regne ut det endelige 3D-bilde. I ArchiCAD kan du velge blant 3 forskjellige “renderingsmotorer” som alle gir forskjellig resultat. Vi skal først og fremst fokusere
på “renderingsmotoren” CineRender by Maxon som er den som gir mest realistisk resultat.

I denne PDF-fila kan du se hvordan:
ArchiCAD Rendering

ArchiCAD – Rendering – White Model

CineRender-motoren har en funksjon som du kan bruke til å gjengi bilder som ligner skala modeller. Dette alternativet sammen med Sketch rendering-motorens funksjoner kan også være nyttig når du skal lage skjematiske bilder i de tidlige stadiene av designprosessen:

1. Velg Engine: CineRender by MAXON i PhotoRendering Settings vinduet.

2. Fjern Sky Visibility under Render Settings | Detailed Settings |Environment | HDRi Sky.

3. Klikk på boksen ved siden av alternativet White Model under Render Settings | Detailed Settings | Effects.

4. Klikk på PhotoRender Projection-knappen for å rendre bildet.

ArchiCAD – Rendering – Sketch

1. Åpne Project Map i Navigator paletten.
2. Dobbelt-klikk på Generic Perspectiv 3D/Generic Perspectiv for å aktivere prosjektet i 3D. Alternativt klikk 3D Window nederst under arbeidsvinduet.
3. Gå til Document menyen og velg PhotoRendering Settings, under Creative Imaging.  PhotoRendering Settings kommer opp.
4. Velg Koh-I-Noor fra Scene/Show more. Dette vil aktivere Sketch-renderen og vise et default preview bilde av hvordan  Koh-I-Noor preset-streken ser ut.
5. Klikk på PhotoRender Projection på bunnen av PhotoRendering Settings for å starte renderingen.

 

Her er rendret skisse med noen endringer i valgene. Custom vises  etter Scene: pgad.

INTAG- Studiebesøk 1. april 2019

Interessant og lærerikt om tekstiler hos INTAG 2019

Jannicke Sveen på INTAG ga Interør og Retail Design studentene  en lang og lærerik innføring i tekstiler og tapeter. Tydeligvis mye vi ikke visste og enda mer som vi burde vite mer om.

INTAG- Interiøragenturer J.Sveen AS- ble stiftet I 1966 og har et av Norges bredeste utvalg i interiørtekstiler, tepper, gulvbelegg, og tapeter. De representerer noen av de beste merkevarene innen vår bransje.

De er agenter, distributører og grossister med lager i Oslo og Rakkestad. Produktene brukes i prosjekt eller i privatmarkedet og selges gjennom forhandlere, møbeltapetserere, entreprenører, og møbelfabrikker i hele Skandinavia. I tillegg arbeider de med arkitekter, interiørarkitekter, interiørkonsulenter, og andre som jobber profesjonelt med interiør i Norge, Sverige og Danmark.

De har gjennom mer enn 50 år levert gardiner, møbelstoffer, tapeter, tepper og gulv til det norske prosjektmarkedet. Kontorer, møterom, konferansesaler, hoteller, cruiseskip, restauranter og barer, sykehus og sykehjem, barnehager, kinoer, konsertsaler m.m.

IINTAG er sannsynligvis leverandørene av den tapeten, tekstilene eller gardinene du falt for sist du var i butikken.
RUBELLIDOMINIQUE KIEFFERCREATION BAUMANNOBILISLINWOODVESCOMSANDERSONMORRIS & CoDINAMICA-MIKO, REVERT  i tillegg til noen egne produkter som INTAG TEKSTILER og INTAG KUNSTLÆR.

Tekstilens verden er stor og hele tiden i endring.

JS innledet med en innføring i gardinens forskjellige funksjoner og valg av disse.

Kort fortalt:
Gardin skjermer for innsyn og sol,
holder varmen ute,
beskytter inventar,
myker opp rommet, forandrer akustikken og virker lyddempende,
gir rommet farge og atmosfære.
Gardiner gjør et rom godt å være i.

Gardin kan være avgjørende for hvordan et rom fungerer i praksis. Om det er behagelig eller ubehagelig.

Vi fikk en innføring i hvordan de forskjellige vevteknikker gir åpne eller helt tette tekstiler. Hvis et tekstil slipper igjennom lys, slipper det også igjennom lyd.

Jannicke Sveen oppfordret alle Interiør Designere til å lære seg tekstil. Eller rettere sagt:

Designere MÅ lære seg tekstil!

Det kommer mange nye stoffer og kvaliteter med helt forskjellige funksjoner. Nye veve-teknikker og materialer, spesielt innen kunststoff som polyester, vil etterhvert overta mye for de naturlige som f. eks bomull og ull.
INTAG har også nylig fått ordren på gardiner til toppetasjen på det Nye Nasjonal Galleriet. Vevd med en nye type fiber som ikke gir åpning mellom trådene som i vanlige stoffer.

Studentene fikk en innføring i forskjellige tester og kvaliteter vedr. lysekthet, styrke etc.

LYSEKTHET angis i en skala fra 1-8 hvor 8 er best. Et godt møbelstoff bør være over 4 på skalaen. Det er svært få tekstiler som oppnår 8. Alle tekstiler falmer over tid, spesielt om det utsettes for direkte sollys. Mørke farger og tekstiler med naturfibre falmer generelt raskere enn lyse farger og kunstfibre/syntetiske fibre.

MARTINDALETESTEN måler slitestyrken i et møbeltekstil. Nivået angis i et omdreiningstall. Antall omdreininger leses av ved registrering av to trådbrudd. Et møbelstoff for normal bruk bør ha min. 20 000 martindale.
Gjennom mange år har ”The Martindale abrasion test” vært den mest brukte standard for testing av tekstilers slitestyrke.

Martindale-maskinen ble oppfunnet like før andre verdenskrig da Dr.J.G Martindale som ble bedt om å konstruere en maskin til å teste sliteegenskapene til et tekstil som skulle beskytte mot gassangrep. Maskinen ble opprinnelig utviklet for testing av ordinære flatvevde tekstiler, men brukes i dag på likt og ulikt av stoffer, blant annet luv-tekstiler.
I maskinen plasseres sirkelrunde tekstilprøver med nøy­aktig 38 millimeter i diameter. Stoffprøvene spennes fast og gnis mot et standard slitestoff. Fire slike sirkler med prøver testes samtidig. Slitetasjemotstanden vurde­res etter hvor mange gnidninger som må til før det oppstår trådbrudd eller at all luv er borte for luvtekstiler. Testen stoppes når det er oppstått to trådbrudd.

Et møbelstoff for normal bruk bør ha min. 20 000 martindale. Tekstiler som er beregnet for hard privat bruk bør ha en slitestyrke på min. 25 000 martindale. Til offentlig miljø anbefales martindale over 50 000.

ULL er særdeles slitesterk, smussavvisende og elastisk, og har selvrensende egenskaper fordi den inneholder lanolin. Tekstiler av ull krøller ikke, er enkle å vedlikeholde, men skal renses da de kan krympe og miste elastisitet i vask. Ullstoffer kan avgi overskuddsfibre (nuppe) i starten, dette er helt naturlig og har ingen betydning for kvaliteten.

BOMULL  gir en matt, lekker look og avslappet komfort. Ubehandlet er den ikke spesielt slitesterk, derfor er bomull brukt i møbeltekstiler som regel bearbeidet slik at fibrene blir blankere, sterkere og mer lysekte. Bomull blandes også ofte med andre mer slitesterke fibre for å beholde dens vakre utseende og tekstur, men øke holdbarheten. Bomullfibre har forskjellige lengder og kvliteten varierer deretter. Lange fibre – best kvalitet.

LIN  har en behagelig komfort og et naturlig, vakkert utseende. Fiberen er glatt og blank, noe som gjør den bakteriehemmende og motstandsdyktig mot flekker. Lin loer ikke, men kan krølle, miste elastisitet og strekke seg i større grad enn andre tekstiler. Ønskes et strammere uttrykk anbefaler vi blandingstekstiler som inneholder mindre andel lin, som gir et lignende utseende.

SILKE Det skilles mellom dyrket silke, også kalt morbærsilke, og villsilke (begge omfattes av begrepet natursilke). Silkefibrene regnes blant de mest eksklusive tekstilfibrene, både på grunn av den vakre glansen og den store styrken, men også fordi det er komplisert å fremstille silke.

SYNTETISKE FIBRE er kjemisk fremstilt av olje. De er ofte foretrukket i møbelstoff, da de er svært holdbare, elastiske og sterke. De er vannavvisende og lette å vaske og de fleste syntetiske fibre vil beholde sin fasong meget godt i bruk og etter vask. Syntetiske fibre blir generelt lettere statiske og kan nuppe noe mer enn naturfibre.

POLYESTER  er svært slitesterk, tøyelig og krever lite vedlikehold. Den er vannavvisende og motstandsdyktig mot de fleste kjemikalier, noe som gjør at smuss og flekker ikke trenger inn i fibrene. Syntetiske stoffer kan spinnes til meget tynne tråder og ha veldig forskjellig utseende – alt fra myk velur til grovere vevde stoffer.

AKRYL Syntetiske fibrer fremstilt ved polymerisasjon av akrylnitril. Ved fremstillingen tilsettes det opp til 15 prosent andre kjemikalier for å forbedre fibrenes egenskaper, spesielt fargeopptaksevnen.

VISKOSE , også kalt kunstsilke, er en bearbeidet fiber av cellulose fra planter. Den har mange egenskaper til felles med bomull, men har mer glans, krøller mindre og er mer føyelig. Slitestyrken er ikke like høy som andre stoffer, derfor finner man den som regel blandet med andre fibre i møbelstoff. Viskose kjennes kjølig, myk og behagelig mot huden.

BLANDINGSTEKSTILER  med mer eller mindre innhold av syntetiske fibre er generelt svært slitesterke og lette å vedlikeholde. Ved blanding av ulike fibre kan man optimalisere tekstilets egenskaper og utseende.

VELUR/FLØYEL er tekstiler som er vevd med stående løkker som deretter skjæres av i toppen slik at trådene blir stående opp av tekstilet. Det brukers alle typer bomull, ull, silke, sytestisk osv.

ALCANTARA/MICROFIBER er et varemerke på et syntetisk tekstil laget av italienske Alcantara SpA, grunnlagt i 1972 av kjemiselskapene Eni fra Italia og Toray fra Japan, der oppfinneren Dr. Miyoshi Okamoto holdt til. Alcantara ligner på semsket skinn, men er lettere å rengjøre og brukes gjerne i bilseter, møbler og klesplagg.

VISKOSE er en tekstilfiber av cellulose. Den grupperes blant regenererte kunstfibrer. Viskosefiberen har mange egenskaper til felles med bomull, som også er en ren cellulosefiber, men på to viktige områder atskiller viskosefibrer seg fra bomull. Viskosefiberen tar opp relativt store mengder fuktighet fra omgivelsene. Det kreves derfor større mengder energi for å tørke viskose enn bomull. Viskosefiberen er svakere når den er våt enn når den er tørr. For bomull er forholdet omvendt. – Stoff fremstilt av viskosefibrer krymper i vask og krøller både i bruk og vask. TENCEL er en ny type  VISKOSE som produseres av Eukalyptus-trær. Materialet har mange av de samme egenskapene som ull.

RAYON er en betegnelse for kunstfibrer fremstilt av cellulose, særlig viktig er viskosefibrer.

Vi ble vist og fikk virkelig kjenne på en mengde forskjellige tekstil-kvaliteter. En innføring i Blackoutgardiner til hotellrom (Lyd- og lystette) samt syntetisk Velur til f. eks prøverom som må tåle mye slitasje og ikke holde på smuss.
Til slutt noen ord om tapeter. MORISS & Co og SANDERSON.
OMEXCO har noen vakre Mineral-Tapeter.

INTAG selger kun til videreforhandlere.
Innkjøpere og Designere kan besøke den omfangsrike utstillingen for å gjøre riktige valg for sitt neste prosjekt.

Mange takk til Jannicke Sveen for en interessant og lærerikt innføring i et tydeligvis gigantisk fag.

PS. INTAG holder til på ELSERO som de overtok i år 2000.

LÆR DEG Å TEGNE – Det er lett

[vc_row][vc_column][vc_column_text]LÆR DEG Å TEGNE
Når jeg vokste opp på femti- og sekstitallet var det få som hadde et kamera, eller fotografiapparat , som vi sa den gangen. Jeg var heldig som hadde en far som var ivrig fotograf med eget kamera og mørkerom. Der lærte jeg eksponeringstider på sort/hvitt bilder og det å fremkalle filmer. Sort/hvitt bildene ble også ofte håndkolorert. Fargefilm kom på 60-tallet samtidig med kostbare speilreflekskameraer. Et bra kamera ble sett på som noe ekslusivt og skulle du bli fotograf måtte du studere i utlandet f. eks. i Berlin eller som lærling hos en fotograf.

I dag fotograferer “Alle”. “Alle” har en mobiltelefon med kamera, og vi deler gjerne foto med hverandre. Prisen på de store kameraene blir stadig lavere, og det er ikke lenger bare de profesjonelle fotografene som har råd til å eie et speilreflekskamera. Så å si all fotografering foregår digitalt, og bildene kan enkelt lastes opp og deles med hele verden via nettsteder som Facebook, Instagram og Snapchat. Det skal godt gjøres å få seg jobb som fotograf i dag. Da må du være eksepsjonelt dyktig innenfor spesielle områder. Hvis du vil ha et fortrinn så lær deg å visualisere med tegninger. Eller rettere sagt:

“LÆR DEG Å TEGNE!” 
Og…… det er ikke vanskelig. Det er faktisk lettere enn å lære seg å gå og snakke, hvilket vi jo alle har lært oss. Å tegne er enkelt forklart å sette merker på et papir som viser en eller annen form for opplevelse. Det som skal til er ønsket om å gjøre det og en smule utholdenhet. Når du ser og tegner det du ser på et papir vil  du ganske snart se på en annen måte. Du vil lære deg å observere og se ting rundt deg annerledes enn tidligere; perspektiv, kvaliteten på en strek, valører, skygge, belysning osv. i tillegg til form, dekor og farge. Du vil ganske enkelt se mer. Du vil ved å tegne det ser oppleve verden på en helt annen måte enn når du fotograferer eller bare ser.

BLI MER KONKURRANSEDYKTIG
Ved å tegne dine omgivelser vil du lære mer om dine visuelle omgivelser og det vil helt sikkert ta tid i begynnelsen.  Dine tegneferdigheter vil gjøre deg langt mer konkurransedyktig i det profesjonelle designmarkedet, uansett om du er selvstendig næringsdrivende eller arbeider for andre.

TEGN SKISSER.
En skisse skal ikke være “flinkt tegnet”. Her kan du jobbe raskt og bruke en røff strek. En skisse kan inneholde en tankeprosess der du arbeider med form, dekor og farge eller gjengivelse av noe du ser eller opplever. Skisse tegning er en annen form for tegning som er spontan og løsere i gjengivelsen

Her en skisse jeg tegnet etter få dager med blyantøvelser.

Øvelsene i forkant gikk ut på å tegne blyantstreker med varierende trykk som vist i øvelsene nedenfor. Her finner du mange eksempler på øvelser som du kan kopiere. Legg også merke til veggen i sollyset som vi ser uten egentlig å ha tegnet den.

Tegn streker med forskjellig form og trykk og med forskjellige typer blyant eller pen som nedenfor. Ruter ca 3×3 cm eller som du selv syntes passer.
Tegn mange. Dette er gode øvelser.

 

 

 [/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]På http://freedrawinglesson.blogspot.com/ finner du mange fine øvelser. Følg dem.
[/vc_column_text][vc_column_text]

Tegne en Gate i Perspektiv

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

Photoshop – Endre Farger på Objekter

Hvordan Endre Farge på et Objekt i Photoshop.

Bruke Replace Color eller Legge over et nytt fargelag og blende med farge modus – Color.

Replace Color:
Husk det må være en farge på objektet for å kunne endre fargen med Replace Color. Sort og hvit er ikke en farge og må derfor blendes med en overlay.

Åpne Replace Color og klikk med pipetten på fargen du vil endre. Velg pipetten med + for å velge flere områder. La Localized Color Cluster stå avmerket.
Juster Hue, Saturatio og Lightness til den fargen du vil ha.

Klikk på bildene og se innstillinger og valg.

 

 

 

 

Vil du endre sort eller hvitt i et bilde til en farge må du markere fargeområdet og fylle dette med ønsket farge i et nytt Layer. Blend deretter det nye lagt med det nedenfor med Mode-Color i Layer-Panelet.

MUNSELL – Fargesystem

Fargenes egenskaper

Har du opplevd at det kan være vanskelig å få andre til å forstå hvilken farge du mener når du skal beskrive en farge? Hvis du skal bruke visuelt språk for å beskrive og snakke om farger, er det tre begreper du bør forstå og kunne bruke: kulør, metning og valør.

Tittel: Fargekart
Opphavsmann: Fotograf stux
Kilde: https://pixabay.com/en/magnifying-glass-thread-counters-541626/

 

 

 

Kulør, metning og valør

Kulør beskriver hvilken farge i fargesirkelen det er snakk om. Er den blå, gulgrønn eller lilla? Metning sier noe om fargeintensiteten. Hvor sterk er fargen? Hvis en farge er blandet ut med svart, hvitt eller grått, har den lavere metning og intensitet enn en ren farge som ikke er blandet ut. Valøren forteller oss hvor fargen hører hjemme på en lyshetsskala fra svart til hvitt.

Se for deg at du legger fargesirkelen rundt en sylinder som går fra hvitt i toppen til svart i bunnen. Hvis fargesirkelen kommer tett på sylinderen med gråtoner, går det ut over metningen, og fargen blir uklar og utblandet. Hvis du holder fargesirkelen langt unna sylinderen med gråfarge, beholdes den opprinnelige, rene fargen. Flytter du fargene høyt opp og tett på sylinderen, får du en farge som er blandet ut med mye hvitt, mens du i bunnen får en farge med mye svart.

To tilnærminger for å beskrive farger

To hovedtyper fargemodeller tar utgangspunkt i denne måten å vurdere farger på. HSV-systemet (hue, saturation, value) tar utgangspunkt i fargens renhet og fargeglød. Når man skal beskrive farger etter dette systemet, tildeles den helt rene kuløren maksimalverdi, mens svart, hvitt og nøytrale gråtoner har de laveste verdiene. HSL-systemet (hue, saturation, luminance) tar utgangspunkt i fargens lyshet i forhold til en gråskala. Der får hvitt den høyeste verdien, svart den laveste. Den rene utgaven av fargen, kuløren, får middelverdien og kan beskrives ut fra hvor mørk eller lys fargen hadde vært hvis den ble gjort om til en gråtone. Munsell-fargesystemet og det standardiserte CIE Lab-fargerommet er basert på denne tankegangen.

 

 

 

 

Tittel: HSV og HSL fargekart
Bearbeider: Redaksjonelt Ellen Johansen

 

 

CIE Lab er et internasjonalt standardisert fargerom som er vedtatt av Commission internationale de l’éclairage (CIE). Fargerommet er basert på hvordan mennesker oppfatter farger med synet, uavhengig av hva slags enhet fargene vises på. Det gjør at det kan brukes til å regne om og konvertere farger fra CMYK til RGB, fra papir til skjerm – og motsatt. CIE Lab er nyttig når man ønsker at farger skal framstå likt på forskjellige flater. Det kan brukes som et referansesystem for å lage fargeprofiler som gir lik visning av farger for eksempel på skjerm og på trykk.

Her er en metode på å lage ditt eget Munsell fargekart i Illustrator.
 munsel_instruction_s07-pbdo6f

ArchiCAD – Tittelfelt – Layoutbook

Men før vi kan samle tegningene for utskrift, skal vi lage en underlagstegning med tittelfelt, en Master eller en mal.
Denne Masteren eller malen er det grunnlaget alle de andre tegningene skal legges på.
NAVIGATOR
NAVIGATØREN ER OPPDELT I FIRE DELER Denne paletten gjør det mulig å navigere i prosjektet på en rask måte, samt effektivt å hente ut informasjonen fra modellen.

1. Project Map:

Det gir en oversikt over alle tegninger inne i prosjektfilen. Når en ny tegning lages (etasje, snitt, detalj etc.) vil den automatisk vises her

2. Wiew Map:

Her er tegningssettet som inneholder visninger av modellen (plan, snitt, fasade, 3D etc.) med lagrede innstillinger (målestokk, etasje, zoom, laginndeling og visningsvalg)

3. Layout Book:

Her er layouter for hele prosjektet

4. Publisher Set:

Her defineres tegningssettet for å få dem ut på rask måte (print, plott, lagring)

(Se bilde nedenfor)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1. Project Map: den dukker alltid automatisk opp i alle filer når man starter et nytt prosjekt, og er en oversikt over alle tegninger i prosjektet. Innholdet utvider seg når man lager nye etasjer, snitt, fasader, detaljer etc. Dobbeltklikker man på en etasje, vil man få vist denne med de lag, målestokk og innstillinger som sist var i bruk i programmet. Dette er tilfelle så lenge man står i visningen Project Map.

2. View Map: man bruker tegningssett som inneholder lagrede views (visninger) av modellen. Et view inneholder innstillinger for hvordan en tegning skal se ut. Dette sørger for at views alltid har riktig visning og at det er lett å komme tilbake/bruke riktig tegning i de riktige situasjonene. Det er tre grunner til å bruke view: – Plassere tegninger i layoutboken (riktig visning på utskift) – Eksport til andre filformater (like tegninger ved hver eksport) – God arbeidsflyt (jobbe i riktig tegning) Det ligger ferdig definerte tegningssett med views fra forskjellige faser av prosjektet. Dette gjør det raskt og enkelt å bruke riktig view. Skisse/forprosjekt, byggemelding, arbeidstegninger, salgstegninger etc.

3. Layout book:

Layoutboken inneholder ark (layouter) som man plasserer tegninger på. Alle ark må ha en mal. En tegning som er plassert på et ark blir kalt en drawing.

4. Byggemelding: inneholder tegning av fasader, plantegning, snitt etc. Byggemelding er en melding til kommunen om at man skal bygge et hus. Byggemelding skal brukes på bygg og tilbygg hvor bruksarealet eller bygd areal ikke er større en 50m2. Byggemelding kan brukes når elevene skal få godkjenning til å kunne få mulighet til å bygge huset sitt.

 

 

Her er mer om Layout Book og Utskrift _ Master Layout
2007-10-17 Hefte 3 Tittelfelt og Layoutbook

Skip to toolbar