Skip to toolbar

Trappens mange navn på Norsk

Det er lett å bli forvirret over begrepene som er knyttet til trappen. Skal du for eksempel kjøpe ny trapp, eller pusse opp den gamle trappen, kan det være greit å være litt forberedt på hva de ulike delene av trappen kalles. Her er oversikten over de vanligste ordene:

Trinn
Trinnet er det du står på.

Trappenese
Den ytterste kanten på trinnet kalles trappenese.

Opptrinn
Den loddrette avstanden mellom trinnene, altså høydeforskjellen mellom trinnene kalles opptrinn.

Stusstrinn
Stusstrinn er platen som tetter mellom trinnene, altså det loddrette stykket mellom hvert trinn i en lukket trapp.

Vange
Vangen er den delen på sidene av trappa som trinnene er festet inn i. Vange opptrer også i sammensatte ord, som veggvange, yttervange og frivange. Dette angir om vangen går langs veggen eller om man mener vangen i innersvingen av trappa.

GELENDER
En trapp med gelender er trygg. Der holder du deg fast.
Gelenderet er det man holder i når man går i trappa.

Sprosser
Sprosser er stolper mellom vange og gelender. Sprosse kalles også baluster eller rekkverksstav.

Repos
Repos kalles også for trappeavsats. Dette er en flate større enn et vanlig trinn, og blir ofte brukt i forbindelse med at trappeløpet endrer retning. Utendørs kan man finne repos også i rette trappeløp, spesielt i lange trapper. Her fungerer de som et hvilepunkt på veien mot toppen, samtidig som de forkorter lengden på eventuelle fall i trappa.

DET STORE TRINNET:
Repos en flate større enn et vanlig trinn, og blir ofte brukt i forbindelse med at trappeløpet endrer retning. (Foto: Jan Larsen/ifi.no)

Barnelist
Barnelist kalles også barnesikringslist. Dette er en list som festes på undersiden av trinnene i åpne trapper. Listen sørger for at åpningen mellom trinnene ikke er større enn ti centimeter og sikrer at små barn ikke klarer å krype mellom trinnene.

Megler
Megler kalles også for stolpe, og er en del av rekkverkskonstruksjonen. Megleren fungerer som støtte til gelenderet i trappa.

Klosstrinn
Klosstrinn kalles også blokktrinn. Klosstrinn er et utvidet trinn aller først i trappa. Det bidrar til å åpne trappa ut i rommet og gir en fin markering av trappestarten.

 

ArchiCAD – Conseptual Design

Dette kurs fra https://education.graphisoft.com/course/view.php?id=20 består av 6 leksjoner.
Det handler om conseptual design hvor du skisser et arkitektonisk konsept i form av store byggeklosser.
Last ned eksemplarfilene og eboken som du finner på linken ovenfor. Scroll ned for å starte med den første videoen eller for å velge et enkelt kapittel. Se videoene og følg de trinnvise øvelsene i de nedlastede eksempelfilene ved hjelp av den nedlastede PDF-filen.

ArchiCAD – Rendering

Noen grunnleggende tips for hva du bør tenke igjennom når du skal rendre et prosjekt i ArchiCAD Cinerender:

Tenk på scenen
Dette kan høres naivt ut, men dette første skrittet har stor innvirkning på ditt fremtidige arbeid. Du må tenke på hva du vil vise og presentere. Analyser naturen til materialene du skal bruke – render-programmer forsøker å simulere virkeligheten, og etterligner deres tilstedeværelse i visse situasjoner. Tenk på ting som refleksjon, teksturer, tetthet, gjennomsiktighet etc. for å gjøre scenen optimal.

Valg av farger
Noen ganger kan feil farger gjøre at arbeidet vårt virker uferdig, eller mange arbeidstimer ikke syntes i det hele tatt. Velg farger og materialer klokt, slik at alle kan se fargeforskjellene i interiøret. Din gjengivelse bør formidle ideen din og ikke forvirre.

Vurder alle lysene i scenen
Det er en stor forskjell mellom å gjøre renderinger for dagslys og for Kveld/natt. Men du bør alltid huske på at det å eksperimentere med lys (enten det er naturlig eller kunstig) faktisk er det som avgjør om det er en god gjengivelse, forskjellig fra den som ikke er så bra.

Bruk eksterne materialer, teksturer og objekter
Det er viktig å si at ARCHICAD er en BIM-programvare, som har til formål å lage arkitektoniske prosjekter som er klare til å bli bygget, ikke primært for å lage vakker arkitekturisk visualisering. ARCHCAD er utvilsomt  en fantastisk programvare der du kan lage en flotte interiør og scener for å presentere design og kreativitet, men hvis du virkelig vil ha noe fantastisk, bør du bruke noen triks – eksterne ressurser for materialer, teksturer og objekter.
Hvis du vil utvide biblioteket ditt, kan du for eksempel laste ned dette bilioteket “OpenArchiVIZpack” som er en fin samling av 60 utklipte trær, planter og personer (skallgubbar) samt fliser med teksturer. Her finner du også flere himmelbakgrunner. Du kan bruke denne grafikken for private så vel som for kommersielle prosjekter! 

Anbefaler også å se nærmere på tidlere post om ArchiCAD – BIMobjekter

Noen artikler om Visualisering og rendering

Tonytextures.com – How to Render an Interior Scene With CineRender

ARCHICAD Tutorial: How to Render an Interior Scene With CineRender?

In-House Rendering with CineRender: Interiors

Visualisering med ArchiCAD av Wenche Buchardt

Visualisering med ArchiCAD

Skisse- og Perspektivtegning

Her finner du øvelser med illustrerte instruksjoner for å utvikle dine tegneferdigheter. Her kan du lære deg det som kreves for rask ogeffektiv skissetegning, demonstrasjonsskisser og anbefalinger for valg av tegne-materialer. ØV!

OBS. Side 2 er blank. Om Arkitektonisk Perspektiv begynner på side 57.

Her er skissetegning enkeltsider interactive
The_Sketch_13.12.2018_interactive_pages

Her er skissetegning oppslag/spread
The_Sketch_13.12.2018_spreads

Her er skissetegning enkeltsider/pages
The_Sketch_13.12.2018_pages

Eksamen – Eksempler innleveringer

[vc_row][vc_column][vc_column_text]

Hver vår har skolen en utstilling/event hvor næringslivet og andre interesserte blir invitert. Utstillingen/eventet utformes av studentene og har studentenes arbeider i fokus. Her bygger du din egen merkevareidentitet gjennom presentasjonen av utstillingen og dine egne arbeider. Her er noen studentarbeider fra vår 2018.

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row padding_top=”0″][vc_column width=”1/3″ css=”.vc_custom_1544085915592{margin-left: 5px !important;border-top-width: 4px !important;border-right-width: 4px !important;border-bottom-width: 4px !important;border-left-width: 4px !important;border-left-color: #777777 !important;border-left-style: solid !important;border-right-color: #777777 !important;border-right-style: solid !important;border-top-color: #777777 !important;border-top-style: solid !important;border-bottom-color: #777777 !important;border-bottom-style: solid !important;}”][vc_column_text css=”.vc_custom_1544085884507{border-top-width: 0px !important;border-right-width: 0px !important;border-bottom-width: 0px !important;border-left-width: 0px !important;border-left-color: #777777 !important;border-left-style: initial !important;border-right-color: #777777 !important;border-right-style: initial !important;border-top-color: #777777 !important;border-top-style: initial !important;border-bottom-color: #777777 !important;border-bottom-style: initial !important;}”][/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/3″][vc_column_text][/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/3″][vc_column_text]

Presentation21 (7) (1)[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

ArchiCAD – Kjøkken

[vc_row][vc_column][vc_column_text]Planlegging av kjøkkenet
Det er mye man bør tenke på når man skal planlegge et kjøkken. Først og fremst bestemmer rom­met, plasseringen av vinduer og dører en del. Men man bør også være bevisst på eksisterende uttak for vann og avløp, strømuttak for komfyr, platetopp, mikroovn, oppvaskmaskin og kjøleskap. Man må kjenne kunden sin, er det en hybelleilighet hvor det viktigste er å få varmet opp en pizza eller er det et stort familiekjøkken hvor man skal kunne stelle i stand store selskap med god lagring og stor benkeplateplass til kakebaking. Vil kunden ha et rustikt kjøkken med sjel eller et moderne og stilrent. Mange kjøkkenleverand0rer leverer kjøkken med forskjellig sokkelhøyde, er kunden en lav person bør det velges en lavere benkeplatehøyde enn for en kunde som er høy.

Budsjett er sa klart også en viktig faktor for hvordan type kjøkken man skal velge. Kort oppsummert:
Hvilken stil liker kunden?
Hva skal de ha plass til?
Hva og hvor mye skal de gjøre på kjøkkenet?
Hvem jobber mest pa kjøkkenet og hvor høye er de?
Hvilket budsjett har de på ditt nye kjøkken?

Kjøkken leverandører:
Det finnes en rekke kjøkkenleverandører i Norge, noen av de mest anerkjente er Huseby kjøkken, HTH kjøkken, Sigdal kjøkken, Norema kjøkken, JKE Design, Drømmekjøkkenet, Strai kjøkken, Marbodal, IKEA, Mobalpa, Italian Design, Epog, Svane og Kvik.

Arbeidstrekanten/kjøkkentrekanten.
Nar man skal tegne et kjøkken kan det være lurt a plassere de viktigste elementene i kjøkkenet først. Det er noen retningslinjer som er greie a følge – en av disse er arbeidstrekanten. Arbeid­strekanten tar for seg plasseringen av kjøleskapet, koketoppen og vasken – disse tre enhetene skal heist danne en rettvinklet trekant (en trekant med tre like lange sider), noe som vil gi et opti­malt arbeidsmønster. Den totale lengden på alle de tre sidene i trekanten bør være et sted mellom 3,7 og 7 meter, dvs. Ca 1,2 – 2,3 m avstand mellom hver enhet.
Det handler om at det skal dannes en trekant mellom kulde, varme og vann.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

  1. Kjøkkenets fem soner:
    Dersom vi deler opp kjøkkenet i soner vil vi få:
    1. Oppbevaringssone 1; forsyninger/forråd, herunder hermetikk, kjøl/frys osv.
    2. Oppbevaringssone 2; ikke spiselige produkter, herunder servise, glass, bestikk og lignende.
    3. Vaske sone; herunder vask, avfallssortering og oppbevaring av vaskemidler
    4. Forberedelsessone; forberedelse av mat, herunder arbeidsredskaper, småelektrisk utstyr – dette er         kjøkkenets hovedsone og må vies mye plass.
    5. Kokesone; herunder elektrisk, gryter, panner, arbeidsredskaper og kokebøker

Et kjøkken planlagt med base i de fem sonene vil gi en optimal utnyttelse av lagringsplassen samt større effektivitet med kortere avstand til det man trenger mest.

Platetopp, komfyr og ventilator:
Det er mange valg som må taes, platetopper finnes i mange forskjellige versjoner.
lnduksjonstopper er raske, energieffektive og presise. Og siden de bare varmer opp kokekarene som står oppa dem, er de tryggere. De har egenskaper som booster og brofunksjon, barnesikring og de slår seg av automatisk dersom noe koker over.
Glasskeramiske topper er praktiske og enkle å rengjøre. Noen har variable kokesoner som kan tilpasses størrelsen på kokekarene dine.
Gasstopper er det perfekte valget for den ambisiøse hjemmekok­ken. De blir raskt varme og kan reguleres raskt.

Platetopp størrelse kan variere fra 30 cm bredde til 90 cm bredde – hvor 60 cm er det vanligste. Platetopp kan enten være skilt fra komfyren og felles ned i benkeplaten, eller platetoppen kan være en del av komfyren.
Komfyrer kan fåes som frittstående eller integrerte.
lntegrerte komfyrer må felles inn i et skap – enten benkeskap eller høyskap. lntegrert komfyr gir som oftest penest resultat da den ikke bryter opp benkeplaten.
Ventilatorer fåes i mange forskjellige design, alt i fra skjulte ventila­torer i overskap til store ventilatorhetter i stål eller glass. I et trangt lite kjøkken kan det være lurt a plassere ventilator i et skap da man som regel får litt hylleplass i skapet, i et stort kjøkken med mye plass kan man ha en større luftig ventilator. Ventilatorstørrelsen bør stå mer eller mindre overens med platetoppbredden.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Vasken fåes også i mange forskjellige størrelser, helt fra enkel kum, enkel kum med avrenningsfelt, halvannen kum med avrenningsfelt eller dobbel vask. Vasker kan fåes i blant annet stål og granitt. Noen tilbyr også un­derlimt eller nedfelt vask slik at vasken ikke har noe synlig kant over ben­keplaten – noe som gjør det enklere å holde rent. Blanco er en anerkjent leverandør av vasker. Vask eller platetopp bør sta minst 400 mm fra vegg eller høyskap sideveis for a unnga vannsøI eller varme.

Kjøkkenkranen bør være høy slik at man har mulighet for a fylle vann i store kjeler. Oppvaskmaskinen plasseres som regel ved siden av vasken og gjerne under avrenningsfeltet.

Oppvaskmaskiner er som regel 60 cm brede og fåes med både synlig eller skjult front (knapper).
En integrert oppvask­maskin har mulighet for a ha en kjøkkendør pa utsiden av oppvaskmaskindøren slik at den passer inn med resten av skapene. Plasser oppvaskmaskinen slik at den ikke blokkerer arbeidsflaten når døren er apen. Oppbygd oppvaskmaskin er bekvemt, men legger beslag på arbeidsflaten. A løfte maskinen 35 cm over gulvet gir en mer behagelig arbeidsstilling.

Avfallsbeholdere/søppeldunker: Det kan være lurt a ha et stort skap under vasken (minst 80 cm) hvor man har plass til flere søppeldunker slik at man har mulighet for kildesortering.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Kjøl/frys:
Kjøleskap og fryseskap plasseres ofte i et vertikalt delt skap – enten som frittstående eller integrert inn i et kjøkkenskap. Vanlige kjøleskap er som regel 60 cm brede, men finnes i forskjellige høyder. Man får også kjøleskap som er 90 cm brede – disse kalles ofte amerikansk kjøleskap og har som regel 2 dører hvor den ene er en smalere fryser og den andre et bredere kjøleskap – hver obs pa at disse ofte er dypere enn vanlig skapdybde. Man far ogsa løsninger for integrerte fryseskuffer eller skap skjult under benkeplaten.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Skuffer:
Skuffer er funksjonelle og faes i mange størrelser og typer. Skufferekker med 5 skuffer i høyden gir lave skuffer som det egner seg å ha mindre ting i som bestikk osv. Skufferekker med koloni­alskuffer er ofte delt inn slik at man har en lav skuff på toppen og to høyere skuffer i bunnen, dette gir større og mer funksjonelle
skuffer. Skuffebreddene varierer fra leverandør til leverandør, de vanligste modulene er 40, 50 og 60 cm bredde, Mer moderne kjøkken har ogsa mulighet for bredere skuffer som 80 og 100 cm bredde. Kolonialskuffer ved siden av platetopp skjuler kjeler.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Skap:
Kjøkkenskap fåes som regel i standard malene 40, 50 , 60, 80 og 100 cm bredde (noen tilbyr også mal som 30, 45 og 90 cm bredde) – dette varierer veldig fra leverandør til leverandør og det tryggeste er å få et modulkart fra leverandøren. De samme malene gjelder for overskap, men da grunnere. Benkeskap er gjerne ca 56-60 cm dype. Overskap er ca 32-36 cm dype. Overskap fåes gjerne i to høyder, vanlig overskap pa ca 70 cm høyde og takhøye overskap ca 90 cm.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Bilder av skap[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Hjørneskap:
Det finnes flere løsninger på hjørneskap. 45 graders dør med bredde 90×90 cm er en ganske vanlig standard. Hjørneskap har ofte en karusell innsats som gjør det enklere å nå det som ligger langt inn i skapet.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Bilder av hjørneskap[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Foringer
Når man tegner kjøkken er det viktig a sette av plass til foringer. Foringer er “lister” for å lage av­stand mellom skap hvor det er behov. Skap må som regel stå et par cm ut fra veggen for at dører og skuffer skal kunne åpnes uten a skrape borti veggen når de åpnes. I innvendig hjørner må man ha noen cm foring for å unngå at skapene eller skuffene slår inn i håndtakene på tilsideliggende skap. Hver også obs på skap og skuffer i nærheten av kjlleskap, komfyr, gardinstenger, vindus­poster og dørkarmer.

Avstand mellom under- og overskap.
For å få plass til a jobbe på benkeplaten uten a stange opp i overskapene/veggskapene sa bør avstanden fra benkeplaten til overskapene være minst 500 mm, gjerne mer dersom du er høy.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Gesims og lyslist
List under overskap kalles lyslist, denne har til hensikt a skjule lysarmatur under overskap. Gesimslist er list på toppen av overskap. Det har vært en sterk nedgang i bruk av lister etterhvert som det har blitt mer vanlig med en minimalistisk stil og lysarmaturene er ikke lenger sa store at de behøver a skjules.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Det finnes en rekke forskjellige materialer a velge i når det gjelder benkeplate. Den rimeligste platen å få kjøpt er laminat, den er helt vedlikeholdsfri og slitesterk. Laminat fåes i en rekke mønstre og farger. Dyrere plater er som f.eks. heltreplater som krever jevnlig vedlikehold med olje og materialer som marmor eller granitt som er veldig holdbare. Benkeplate må vurderes i forhold til det estetiske, prisen og vedlikehold.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Kjøkkenformer
Kjøkken deles opp i hovedgrupper etter hvordan de er bygget opp. De forskjellige løsningene har fordeler og ulemper som man bør vurdere, men det er oftest rommet som avgjør hvilken form det er hensiktsmessig a gi kjøkkenet. Hovedtypene er:[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

I-kjøkken
Også kalt linjekj0kken. Her star hele kjøkkenet på en vegg. Det klassiske hybelkjøkkenet er et I-kjøkken, men man kan få til både attraktive og effektive I-løsninger dersom man har nok plass.

L-kjøkken
Kjøkken på to vegger, med ett hjørne. Antagelig den van­ligste løsningen, som gir god arbeidsplass og arbeidsflyt fordi kjøkkenet brer seg «rundt» den som arbeider i det.

U-kjøkken
Sammenhengende kjøkken på to vegger, med to hjørner. Masse, masse arbeidsplass, men plasskrevende løsning som kan få rom til a virke overfylte. Det krever litt ekstra planlegging, og man ma ha plass til to hjørneskap.

Parallellkjøkken
Kjøkken på to motstående vegger. Om L-kjøkkenet er det vanligste, er parallellkjøkkenet en trygg nummer to. Fravær av hjørneskap gjør det enklere å få plass til skuffer og hvitevarer, men man må passe på å ikke planlegge «i kryss» slik at man unngår å gå i hverandre dersom man er to, eller snuble over et krabbende barn.

Øykjøkken
Kjøkken hvor flere av kjøkkenets funksjoner er samlet i en integrert kjøkkenøy. Oftest suppleres øya med vann og høyskap i et l-kjøkken.

Det bør være 110-120 cm mellom kjøkkenøy og øvrige skap for å få plass til å gå rundt åpne skap og skuffer. · Tenk på hvordan du kan få luftekanal til ventilatoren om du ønsker komfyr i kjøkkenøya. I åpne løsninger er det vanskeligere å få bort matosen. Kontroller også om det går an å få frem avløp hvis du ønsker oppvaskkum i kjøkkenøya.

I tillegg til disse hovedtypene finnes det utallige varias­joner over de samme typene, for eksempel l-kjøkken med øy og U-kjøkken med halvøøy. For a være sikker på at du har valgt rett type til ditt kjøkken må du sørge for å tegne mange utkast, og tenke nøye gjennom hvilke forslag som best oppfyller dine ønsker og behov.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Høyde på kjøkkenbenk:
Høyden på benkeplaten varierer litt fra leverandør til leverandør. Noen leverandører tilbyr juster­bare bein eller ulike sokkelhøyder. Benkeplatehøyde fåes fra ca 850 til 950 mm hvor 900 mm er standard. Endre kun høyden dersom kunden er veldig lav eller veldig høy.

Elementliste:
Alie kjøkkenleverandører har litt ulike mål på modulene sine så skaff alltid en element eller modulliste når du har bestemt deg får kjøkken. En rekke av de kjente kjøkkenleverandørene har ele­mentlistene tilgjengelig på internett dersom man søker etter Elementliste kjøkken eller evnt. lever­andørens navn på Google.

Tenk kreativt og praktisk.
Hvor er det praktisk at ting står i kjøkkenet i forhold til tilgjengelighet av det man bruker til det daglige. Bruk kreative løsninger, mange av leverandørene tilbyr “spesial moduler” med andre spennende muligheter enn skap og skuffer – utforsk mulighetene.
Gj0r kjøkkenet mer spennende ved f.eks. a kombinere flere kjøkkenfronter i samme kjøkken, hva med en trefarget dør innimellom hvite dører eller kanskje forskjellig farge på underskap og over­skap.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

ArchiCAD – Teksturer I – Surface

[vc_row][vc_column][kleo_gap][vc_column_text]

Teksturer.
Teksturen og overflaten bestemmes som regel med et bilde. En tekstur kan være et bilde av parkett, tapet, fliser, tekstiler osv. Slike bilder finner man mye av på internett dersom man går på bildesøk på en søkemotor (f.eks. Google) og søker etter “texture” etterfulgt av f.eks. tiles, parquet, wallpaper, fabric osv. Når man har funnet en passende tekstur så kan det være en fordel å åpne teksturen i Photoshop og skjære den til med “Crop Tool” slik at den blir repeterbar. Det ligger mange ferdige repeterbare teksturer av blant annet parkett og fliser under: Bibliotek20 > Overflate katalog 20 -> Overflate katalog -> [img] Textures[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][kleo_gap][vc_column_text]Laste ned tapet fra internett og rediger i Photoshop.
Gå til www.google.no og velg Bilder oppe til venstre. Skriv inn “tapet” som søkeord. Last ned et bilde   av tapet sett rett forfra. Åpne tapeten i Photoshop. Først må vi sjekke om mønsteret på tapeten repeteres.  Bruke crop tool og dra en markering rundt bilde så vi får markert en rapport.[/vc_column_text][vc_column_text]For å sjekke om teksturen er repeterbar kan vi klikke på Filter -> Other -> Offset i Photoshop. Dra i feltene under Horizontal og Vertical til bilde har flyttet seg en halv gang i bredden og en halv gang i høyden. Dersom det ikke dukker opp noen sømmer i midten av bildet kan bildet bare lagres og brukes i ArchiCAD, dersom man har fått sømmer må disse fjernes ved enten å tegne eller f.eks bruke Clone Stamp Tool. Lagre bildet som JPG i en mappe hvor det er litt å finne det.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

 

 

 

 [/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Åpne Library Manager – Lag en ny mappe under embedded Library (evt. bruk en du har laget tidligere) og last bildet (tapetbildet) inn her. Last inn bildet ved å klikke på stol med pil opp.
[/vc_column_text][kleo_gap][vc_column_text]Laste inn en tekstur i materialet.
For å laste inn en tekstur klikker vi på Color i Surfaces vinduet (malingspenselen) i ArchiCAD. Klikk på feltet Texture og velg Image. I “Load Image from Labray” vlger du Embedde Library -> Mappa Di -> Finn bildet vi skal bruke og klikk OK. Under Size kan du skrive inn størrelsen du ønsker på teksturen, f.eks 600 i Horizontal Size for 60 cm bredt tapet mønster.

 

 

 

 

 

Tilpasse materialet til arbeidsvinduet.
I ArchiCAD har vi to oppsett for materialer, Internal  Engine og CineRender by Maxon. Internal Engine er det vi ser i arbeidsvinduet, CineRender er det programmet  vi skal bruke for å lage fotorealistiske bilder. Disse to programmene krever at materialene tilpasses til hverandre. Etter at man har laget et materiale må man alltid huske på å sette klikke på knappen Match Settings i bunnen av Surface  Settings vinduet og velge Update Internal Settings from CineRender.. Eller velge det samme bildet inn i Basic Render.. Dersom vi ikke gjør dette vil ikke overflate  teksturen oppdatere seg i arbeidsvinduet og det vil ikke  samsvare med det vi får i de fotorealistisk bildene.

 [/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column css=”.vc_custom_1543912971069{margin-top: 20px !important;}”][vc_column_text]

©2018 Birkeland/Faanes

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]